Hvilken farge har Gud? - veien videre for Kenya

Siden 27 desember har vi vært vitne til et Kenya som rives i stykker. Mennesker er drevet på flukt av venner og naboer bare fordi de tilhører en annen etnisk gruppe enn majoriteten i området. Vi ser grusomme bilder på TV og hører opprørene rundt oss. HVa er det som skjer? Nå de siste dagene har vi vært vitne til gjengjeldelses handliger fra en anne etnisk gruppe, like grusomt og hjerteløst. Hevn er ingen løsning.

Dette smertefulle som skjer nå er kan hende det viktigste som skjer i Kenyas historie etter at de ble fri fra kolonimakten. Hvordan Kenya takler dette og løser denne konflikten vil bli avgjørende for fremtiden. Midt oppe i dette har jeg gjort meg mange tanker. En av dem er denne;

Det har i afrikansk teologi og egentlig i andre også blitt stilt spørsmålet om Guds farge. Jeg har sett altermalerier der det gjøres et poeng av å ha en afrikaner som Jesus. Vi stiller oss da med andre ord spørsmålet; hvilken farge har Gud? Dette har blitt ennå mer påtrengende nå i disse dager. Begge de store lederne er aktive kristne, opposisjonen og regjeringen, og desverre så har man blandet inn etnisitet i det. Spørsmålet blir da på en måte igjen; hvilken farge har Gud?

Så blir mennesker stående foran Gud og proklamere hvilken farge han har. Gud er vår, Gud er med OSS, Gud er som oss. Hvilken farge har Gud?

Guds farge er blodets farge. Der vi alle er like, blodet, der har Gud sin farge. Han er ikke hvit, sort eller gul. Han har blodets farge. Det har blitt viktig for meg. I disse grusomhetene som herjer i Kenya i disse dager ser vi hvordan folk på begge sider blør. Gud bryr seg om den enkelte. Han ser den ene. Han bryr seg ikke om storpolitikken, han bryr seg om den ene som lider. Gud gav sitt blod for alle mennesker.

Det ble ikke så godt formulert dette, håper det ble forståelig i det minste.