Jeg er heldig. Får reise mye i jobben. Ser en del.
I forrige uke var jeg i Mbulu. Eldste arbeidet vi har i Øst Afrika, helt siden 1949. Flott å oppleve. Jeg er født der inne. Det er rart, selv om jeg flyttet derfra i 1974 til Mara regionen, så er det ennå strenger fra barndommen som setter i gang å vibrere når jeg kommer til Mbulu.
Musa, uttales MOSA, det ser ut som et dårlig navn på norsk, men det er altså Moses på swahili. Han husker jeg fra jeg var barn. HAn er fortsatt evangelist. Han ser fortsatt likedann ut. Han ivrer fortsatt for evangelisering. Han er liten av vekst, derfor likte jeg ham nok ekstra godt da jeg var barn. Han er en del av historien. Han har til og med sin første bil ennå, en Austin Saloon fra 1951! Slå den.
Det er hjertevarmende å se dem. Ansikter fra bandommen, Yotam, Musa, Yohana og de andre. De er på samme stedet ennå, men ivrer etter å komme videre i arbeidet. Yotam har blitt pensjonert og returnert til arbeidet to ganger, han trodde det var den siste gangen nå. Han er like ivrig på sin lune og varme måte som da jeg var liten. Husker at han og min far snakket en del. Vi var hjemme hos dem. Planla arbeidet videre. Hvordan skal vi nå videre ut? HVem skal reise dit? Han hadde sauer og geiter. Jeg fikk leke med kjeene og lammene. Hundehvalper husker jeg og. Vi dro videre, de ble. Vi flakker, de er stabile. Det er en nødvendig dynamikk i det. Vi er på gjennomreise, de stedegne står fast.
Jeg har blitt beriket av turen.
Hjemme igjen nå, reiser til Mara på lørdag. Spent. Mange ting. Jeg er privilegert. Derom råder ingen tvil!
Vel, da er det tilbake til jobb.......igjen.
I forrige uke var jeg i Mbulu. Eldste arbeidet vi har i Øst Afrika, helt siden 1949. Flott å oppleve. Jeg er født der inne. Det er rart, selv om jeg flyttet derfra i 1974 til Mara regionen, så er det ennå strenger fra barndommen som setter i gang å vibrere når jeg kommer til Mbulu.
Musa, uttales MOSA, det ser ut som et dårlig navn på norsk, men det er altså Moses på swahili. Han husker jeg fra jeg var barn. HAn er fortsatt evangelist. Han ser fortsatt likedann ut. Han ivrer fortsatt for evangelisering. Han er liten av vekst, derfor likte jeg ham nok ekstra godt da jeg var barn. Han er en del av historien. Han har til og med sin første bil ennå, en Austin Saloon fra 1951! Slå den.
Det er hjertevarmende å se dem. Ansikter fra bandommen, Yotam, Musa, Yohana og de andre. De er på samme stedet ennå, men ivrer etter å komme videre i arbeidet. Yotam har blitt pensjonert og returnert til arbeidet to ganger, han trodde det var den siste gangen nå. Han er like ivrig på sin lune og varme måte som da jeg var liten. Husker at han og min far snakket en del. Vi var hjemme hos dem. Planla arbeidet videre. Hvordan skal vi nå videre ut? HVem skal reise dit? Han hadde sauer og geiter. Jeg fikk leke med kjeene og lammene. Hundehvalper husker jeg og. Vi dro videre, de ble. Vi flakker, de er stabile. Det er en nødvendig dynamikk i det. Vi er på gjennomreise, de stedegne står fast.
Jeg har blitt beriket av turen.
Hjemme igjen nå, reiser til Mara på lørdag. Spent. Mange ting. Jeg er privilegert. Derom råder ingen tvil!
Vel, da er det tilbake til jobb.......igjen.
