lørdag 18. oktober 2008

Far, slik vi kjenner ham....

Silas nå, kattemat er godt!

Stadig voksende familie


Kjære dere.

Familien vokser på flere måter nå. Vi venter nummer 4 i mars, og da gjør Janne allerede en bragd som få klarer, ammer og er gravid på en gang! Selv tar jeg selvsagt bare og skummer fløten fortsatt. Har flotte barn, en fantastisk kone og venter ett til.

Her er livet fortsatt flott. Det er en del reising rundt omkring i regionen, utrolig meningsfullt, men en er aldri ajour. Det kan hende det er det som gjør at vi holder oss på tå hev.

Jeg, Rune, skal en tur til Norge i november på stedlig representant kurs. Når jeg kommer igjen derfra er jeg hjemmom i en dag før jeg igjen reiser videre. Midt i dette så har da TeFT ankommet. Janne er koordinator for de, og gleder seg stort. De kommer alt 24 oktober, på Silas sin ett-års dag! Det blir en ettårsdag med bravur.

Vi gleder oss over å få stå i et arbeid som er langsiktig, bærekraftig og har fremtiden foran seg. Jeg blir mer og mer overbevist om at satsingen på grasrota over mange år med lite innsprøyting av midler direkte og tilstedeværelse er riktig. Nå i dag står< vi ofte med luen i hånden og sier at vi i hovedsak kommer med personell og ikke så mye prosjekter. Jeg har lagt luen fra meg. Jeg har sett nok feilslåtte prosjekter i mitt liv til å vite at det svært ofte kun er flopper og moter. Jeg har også sett at det å leve et liv sammen med mine nasjonale venner og kolleger, gå med dem steg for steg når de oppdager utfordringer og nye situasjoner, det er det som gir bærekraft. Å være her i tørke og i regn. Å veilede og å være mentor for ledere som kommer stadig sterkere frem, er den mest menigsfulle ting jeg kan gjøre for det afrikanske kontinent nå.

At vi i vesten har behov for å se hva vi gir til i form av bygg og prosjekter som står igjen etter oss som monumenter er en annen sak, en helt annen sak. Ofte er det en helt annen sak enn utvikling også.

Vel, det var en liten utblåsning etter å ha vært hjemme et helt døgn. Jeg kom fra Mbulu i Tanzania nå. HAr vært på møte med samtlige biskoper i den tanzanianske kirken i møte med samtlige partnere fra nord. HVa gikk det på? Jo, de nordlige partnerene la om strategiene sine til å være prosjektbaserte på grunn av giverenes ønsker. Jeg fikk tenke en del på det. Jeg er overbevist, det er ikke midlene som skal styre utviklingen, det er utviklingen som skal styre midlene. Vi må ha prosjekter som partnerene våre i sør vil ha, så kan vi finne midler etter det. Det er slett ikke alltid det er sammenfallende.

Vel, da har jeg sat dette. Vil sikkert komme til å si mer. Vi er i utvikling, men det er ikke sikkert alt er bra av det vi endrer. Jeg er redd vi mer er opptatt av hva som tilfredsstiller oss som "givere" en det som faktisk hjelper mest i sør.

Låt dom holda på.......

Rune