Far, slik vi kjenner ham....

Silas nå, kattemat er godt!

Stadig voksende familie

Kjære dere.

Familien vokser på flere måter nå. Vi venter nummer 4 i mars, og da gjør Janne allerede en bragd som få klarer, ammer og er gravid på en gang! Selv tar jeg selvsagt bare og skummer fløten fortsatt. Har flotte barn, en fantastisk kone og venter ett til.

Her er livet fortsatt flott. Det er en del reising rundt omkring i regionen, utrolig meningsfullt, men en er aldri ajour. Det kan hende det er det som gjør at vi holder oss på tå hev.

Jeg, Rune, skal en tur til Norge i november på stedlig representant kurs. Når jeg kommer igjen derfra er jeg hjemmom i en dag før jeg igjen reiser videre. Midt i dette så har da TeFT ankommet. Janne er koordinator for de, og gleder seg stort. De kommer alt 24 oktober, på Silas sin ett-års dag! Det blir en ettårsdag med bravur.

Vi gleder oss over å få stå i et arbeid som er langsiktig, bærekraftig og har fremtiden foran seg. Jeg blir mer og mer overbevist om at satsingen på grasrota over mange år med lite innsprøyting av midler direkte og tilstedeværelse er riktig. Nå i dag står< vi ofte med luen i hånden og sier at vi i hovedsak kommer med personell og ikke så mye prosjekter. Jeg har lagt luen fra meg. Jeg har sett nok feilslåtte prosjekter i mitt liv til å vite at det svært ofte kun er flopper og moter. Jeg har også sett at det å leve et liv sammen med mine nasjonale venner og kolleger, gå med dem steg for steg når de oppdager utfordringer og nye situasjoner, det er det som gir bærekraft. Å være her i tørke og i regn. Å veilede og å være mentor for ledere som kommer stadig sterkere frem, er den mest menigsfulle ting jeg kan gjøre for det afrikanske kontinent nå.

At vi i vesten har behov for å se hva vi gir til i form av bygg og prosjekter som står igjen etter oss som monumenter er en annen sak, en helt annen sak. Ofte er det en helt annen sak enn utvikling også.

Vel, det var en liten utblåsning etter å ha vært hjemme et helt døgn. Jeg kom fra Mbulu i Tanzania nå. HAr vært på møte med samtlige biskoper i den tanzanianske kirken i møte med samtlige partnere fra nord. HVa gikk det på? Jo, de nordlige partnerene la om strategiene sine til å være prosjektbaserte på grunn av giverenes ønsker. Jeg fikk tenke en del på det. Jeg er overbevist, det er ikke midlene som skal styre utviklingen, det er utviklingen som skal styre midlene. Vi må ha prosjekter som partnerene våre i sør vil ha, så kan vi finne midler etter det. Det er slett ikke alltid det er sammenfallende.

Vel, da har jeg sat dette. Vil sikkert komme til å si mer. Vi er i utvikling, men det er ikke sikkert alt er bra av det vi endrer. Jeg er redd vi mer er opptatt av hva som tilfredsstiller oss som "givere" en det som faktisk hjelper mest i sør.

Låt dom holda på.......

Rune

Majestetisk

Den gamle, vise fra Amboseli....

Kromtappen

Her sitter Janne i kibanden vår og hygger seg foran utepeisen.

Hun tar seg en velfortjent hvil etter nok en dag som kromtapp i familien vår.

Vi er alle inderlig glade i henne og stolte av henne som mor og hustru.

Tøffe!

Ville bare si dere at vi er i trygge hender!

For dere som lurer på om vi er trygge her i Afrika, er det bare å si JA!

Batwoman og Batman bor nemlig i hus med oss!

Til dere som ikke helt er sikre, ja, det er Seline og Ruben.

Se så sinte og alvorlige de er på bildet. Det var nok det vankligste med hele bildet.

Vi er i trygge hender.

It's allright, allright!

I dag har Silas fått sitt første møte med U2!

Jeg ble så fasinert av hans reaksjon at jeg ville dele den med fler! Sjekk det uttrykket! Det er ikke godt å si om han vil bli fan eller en som avskyr det. Kan dette være det nye "mona Lisa mysteriet" her?

For meg var det i alle fall herlig å høre på U2 igjen etter lang tids fravær....

Prøv dere og!

Han vokser og spiser sunt

Rubens første hull i hodet

Da har ruben begynt sin vandring mot voksen alder. Han klatret under et tak og hang i noen tverrliggere som plutselig sviktet, og han datt på betonghellene under.

Han tok det fint, og vil helst ikke vaske det bort før han får vist det frem til alle som vil se.

Familien vokser

Kjære dere.

Etter stadig flere henstillinger om å få se familien nå, så har jeg gitt etter for presset og legger her inn et bilde av den stadig voksende familien. Ta det med ro, jeg snakker om kilo på individene, ikke et nytt liv.

Hvilken farge har Gud? - veien videre for Kenya

Siden 27 desember har vi vært vitne til et Kenya som rives i stykker. Mennesker er drevet på flukt av venner og naboer bare fordi de tilhører en annen etnisk gruppe enn majoriteten i området. Vi ser grusomme bilder på TV og hører opprørene rundt oss. HVa er det som skjer? Nå de siste dagene har vi vært vitne til gjengjeldelses handliger fra en anne etnisk gruppe, like grusomt og hjerteløst. Hevn er ingen løsning.

Dette smertefulle som skjer nå er kan hende det viktigste som skjer i Kenyas historie etter at de ble fri fra kolonimakten. Hvordan Kenya takler dette og løser denne konflikten vil bli avgjørende for fremtiden. Midt oppe i dette har jeg gjort meg mange tanker. En av dem er denne;

Det har i afrikansk teologi og egentlig i andre også blitt stilt spørsmålet om Guds farge. Jeg har sett altermalerier der det gjøres et poeng av å ha en afrikaner som Jesus. Vi stiller oss da med andre ord spørsmålet; hvilken farge har Gud? Dette har blitt ennå mer påtrengende nå i disse dager. Begge de store lederne er aktive kristne, opposisjonen og regjeringen, og desverre så har man blandet inn etnisitet i det. Spørsmålet blir da på en måte igjen; hvilken farge har Gud?

Så blir mennesker stående foran Gud og proklamere hvilken farge han har. Gud er vår, Gud er med OSS, Gud er som oss. Hvilken farge har Gud?

Guds farge er blodets farge. Der vi alle er like, blodet, der har Gud sin farge. Han er ikke hvit, sort eller gul. Han har blodets farge. Det har blitt viktig for meg. I disse grusomhetene som herjer i Kenya i disse dager ser vi hvordan folk på begge sider blør. Gud bryr seg om den enkelte. Han ser den ene. Han bryr seg ikke om storpolitikken, han bryr seg om den ene som lider. Gud gav sitt blod for alle mennesker.

Det ble ikke så godt formulert dette, håper det ble forståelig i det minste.