Julen 2009 i Nairobi og 2008 på veien.
Sist jul ble det ingen hilse. I år skal vi forsynemeg få det til! Mye har skjedd, og det klassiske formatet med resymé blir vanskelig, men litt om hver av oss bør vi klare.
Julen 2008 hadde vi det bra. Alle barn var lykkelige, og de voksne likeså.
Vi hadde besøk av 4 av Jannes søstre med familier, og reiste rundt Øst Afrika på ferie, det var flott. Far i huset rundet 40 på kysten, og det ble behørig feiret….det var i begynnelsen av 2009, som fører oss naturlig over på julen 2009.
Vi har utrolig mye å takke for. Liv fulle av mening, så fulle at vi ikke rekker å stille de eksistensielle spørsmål, vi ser det klart. 4 kjekke barn som er friske, vi to foreldre er inderlig glad i hverandre og livet i Afrika er flott.
Seline går i 3. klasse, trives og har det bra. Var spent på nå når det ville være så mye gutter bare på tomten, men det har hun og taklet.
Ruben går i første, og var bekymret for at han ikke skulle klare noe, men da han begynte på skolen viste det seg at han kunne både regne og skrive, fra hvor? Aner ikke, men han kunne. Han trives også på skolen.
Silas ruuuler på tomten. Anser det som den største naturlighet at alle er glad for å se ham og for å gi ham mat og kjærlighet. Han har ingen bekymringer og er fortrolig med sitt lodd i livet, sjarmøren.
Valentin sitter som en melsekk på gulvet, stort sett blid og fornøyd. 4 tenner og 11 kg er jo respektabelt i en alder av 8 mnd. At han ikke beveger seg så mye er selvsagt vekten tatt i betraktning.
Janne er for første gang i livet i permisjon. Hun trives med det, og gleder seg over små og store oppgaver hun får være med på i arbeid og fritid. Hun har fulle dager….kan hende jobb er mer avslappet?
Rune trives med sin jobb. Fullt av mening, nok å gjøre og arbeidsglede. Reiser mye for å følge opp på nært hold, og opplever oppgavene som rike og meningsfulle.
Vi har blitt velsignet med mye besøk fra Norge, og jeg er usikker på om jeg tør begynne å nevne folk, men i alle fall; runes foreldre dro til Norge i Mai, Jannes familie var på besøk i jul og nyttår, Arnar Skulason med familie, naboer fra Tomter, Thoralf og Kari, var på besøk, Alvdis kom på husmorferie, Ola har vært her og nå gleder vi oss over å ha familien Malde innom. Agnar og Vedlaug kom, ja, det er flere også….det glipper for meg her……skulle aldri begynt med å ramse opp, hmmmm, vel, essensen av dette er i alle fall; vi er inderlig glade for alle som kom innom, og ser det som en stooor velsignelse å få dele våre liv med dere.
Nå har vi igjen kommet til siste oppløp siden av en periode. Vi sikter oss inn på Norge i slutten av juni, og ser frem til det og. Hva Gud har av planer for oss da vet vi ikke, men vi vet at vi skal tilbake til et hus på Tomter, og at det uansett blir spennende å leve i Norge og.
I arbeidet så har vi gledet oss over å kunne danne baktroppen denne perioden. Å sitte i Nairobi i administrasjon for å være til hjelp for at arbeidet skal gå best mulig på feltene har vært flott. Vi gleder oss over å kunne arbeide tett med nasjonale samarbeidspartnere og med kollegiet for øvrig.
Hungeren i Pokot var vel den enkeltstående saken som gav mest smerte. Å se at folk dør av sult uten å kunne gjøre noe ble for mye. Nå har NLM sammen med KN og Islandsk misjon samt Islandsk utenriksdepartement gått inn med nødhjelp. En ny islandsk familie, Fanney og Fjølnir koordinerer dette. Vi er med på å avverge at mennesker mister livet. Å forhindre at de sulter klarer vi ikke, men det er da noe.
Vi gleder oss over at vi kan være med på noe som hjelper fysisk også. Det diakonale aspektet av misjon er det viktig å ikke miste av syne.
Julen, da Gud ble menneske. Julen, da redningens siste del ble innledet. Det er stort å være med på en liten del av dette. Å få være her er ikke annet enn et privilegium synes vi.
Med dette bildet av moster Alvdis, vårt hittil siste besøk fra familien, sammen med de tre eldste, ønsker vi dere alle en god jul og et godt nytt år.
Et barn er oss født, en sønn er oss gitt………
Janne, Seline, Ruben, Silas, valentin og Rune
