Mjølhussidene

Julehilsen! 2008, 09 og kan hende 10 (Mangler bildene)

2009-12-16T00:23:00.002+03:00

Julen 2009 i Nairobi og 2008 på veien.

Sist jul ble det ingen hilse. I år skal vi forsynemeg få det til! Mye har skjedd, og det klassiske formatet med resymé blir vanskelig, men litt om hver av oss bør vi klare.

Julen 2008 hadde vi det bra. Alle barn var lykkelige, og de voksne likeså.

Vi hadde besøk av 4 av Jannes søstre med familier, og reiste rundt Øst Afrika på ferie, det var flott. Far i huset rundet 40 på kysten, og det ble behørig feiret….det var i begynnelsen av 2009, som fører oss naturlig over på julen 2009.

Vi har utrolig mye å takke for. Liv fulle av mening, så fulle at vi ikke rekker å stille de eksistensielle spørsmål, vi ser det klart. 4 kjekke barn som er friske, vi to foreldre er inderlig glad i hverandre og livet i Afrika er flott.

Seline går i 3. klasse, trives og har det bra. Var spent på nå når det ville være så mye gutter bare på tomten, men det har hun og taklet.

Ruben går i første, og var bekymret for at han ikke skulle klare noe, men da han begynte på skolen viste det seg at han kunne både regne og skrive, fra hvor? Aner ikke, men han kunne. Han trives også på skolen.

Silas ruuuler på tomten. Anser det som den største naturlighet at alle er glad for å se ham og for å gi ham mat og kjærlighet. Han har ingen bekymringer og er fortrolig med sitt lodd i livet, sjarmøren.

Valentin sitter som en melsekk på gulvet, stort sett blid og fornøyd. 4 tenner og 11 kg er jo respektabelt i en alder av 8 mnd. At han ikke beveger seg så mye er selvsagt vekten tatt i betraktning.

Janne er for første gang i livet i permisjon. Hun trives med det, og gleder seg over små og store oppgaver hun får være med på i arbeid og fritid. Hun har fulle dager….kan hende jobb er mer avslappet?

Rune trives med sin jobb. Fullt av mening, nok å gjøre og arbeidsglede. Reiser mye for å følge opp på nært hold, og opplever oppgavene som rike og meningsfulle.

Vi har blitt velsignet med mye besøk fra Norge, og jeg er usikker på om jeg tør begynne å nevne folk, men i alle fall; runes foreldre dro til Norge i Mai, Jannes familie var på besøk i jul og nyttår, Arnar Skulason med familie, naboer fra Tomter, Thoralf og Kari, var på besøk, Alvdis kom på husmorferie, Ola har vært her og nå gleder vi oss over å ha familien Malde innom. Agnar og Vedlaug kom, ja, det er flere også….det glipper for meg her……skulle aldri begynt med å ramse opp, hmmmm, vel, essensen av dette er i alle fall; vi er inderlig glade for alle som kom innom, og ser det som en stooor velsignelse å få dele våre liv med dere.

Nå har vi igjen kommet til siste oppløp siden av en periode. Vi sikter oss inn på Norge i slutten av juni, og ser frem til det og. Hva Gud har av planer for oss da vet vi ikke, men vi vet at vi skal tilbake til et hus på Tomter, og at det uansett blir spennende å leve i Norge og.

I arbeidet så har vi gledet oss over å kunne danne baktroppen denne perioden. Å sitte i Nairobi i administrasjon for å være til hjelp for at arbeidet skal gå best mulig på feltene har vært flott. Vi gleder oss over å kunne arbeide tett med nasjonale samarbeidspartnere og med kollegiet for øvrig.

Hungeren i Pokot var vel den enkeltstående saken som gav mest smerte. Å se at folk dør av sult uten å kunne gjøre noe ble for mye. Nå har NLM sammen med KN og Islandsk misjon samt Islandsk utenriksdepartement gått inn med nødhjelp. En ny islandsk familie, Fanney og Fjølnir koordinerer dette. Vi er med på å avverge at mennesker mister livet. Å forhindre at de sulter klarer vi ikke, men det er da noe.

Vi gleder oss over at vi kan være med på noe som hjelper fysisk også. Det diakonale aspektet av misjon er det viktig å ikke miste av syne.

Julen, da Gud ble menneske. Julen, da redningens siste del ble innledet. Det er stort å være med på en liten del av dette. Å få være her er ikke annet enn et privilegium synes vi.

Med dette bildet av moster Alvdis, vårt hittil siste besøk fra familien, sammen med de tre eldste, ønsker vi dere alle en god jul og et godt nytt år.

Et barn er oss født, en sønn er oss gitt………

Janne, Seline, Ruben, Silas, valentin og Rune

Er jeg i ferd med å havne her? Har ennå tid til å rette opp. Første vers og kor er passe...

2009-10-07T19:20:00.001+03:00

My child arrived just the other day
Came to the world in the usual way
But there were planes to catch and bills to pay
He learned to walk while I was away
He was talkin' 'fore I knew it
And as he grew he said,
'I'm gonna be like you, Dad,
You know I'm gonna be like you.'

Chorus
And the cat's in the cradle and the silver spoon,
Little boy blue and the man 'n the moon.
'When you comin' home?'
'Son, I don't know when. We'll get together then.
You know we'll have a good time then.'

Well, my son turned ten just the other day.
He said, 'Thanks for the ball, Dad. Come on, let's play.
Could you teach me to throw?'
I said, 'Not today. I got a lot to do.'
He said, 'That's okay.' And he walked away and he smiled and he said,
'You know, I'm gonna be like him, yeah.
You know I'm gonna be like him.'

Chorus

Well, he came from college just the other day,
So much like a man I just had to say,
'I'm proud of you. Could you sit for a while?'
He shook his head and he said with a smile,
'What I'd really like, Dad, is to borrow the car keys.
See you later. Can I have them please ?'

Chorus

I've long since retired, my son's moved away.
I called him up just the other day.
'I'd like to see you, if you don't mind.'
He said, 'I'd love to, Dad, if I could finnnnd the time.
You see my new job's a hassle and the kids have the flu,
But it's sure nice talkin' to you, Dad.
It's been sure nice talkin' to you.'
And as I hung up the phone it occurred to me,
He'd grown up just like me.
My boy was just like me.

Chorus

Rubens første skoledag!

2009-08-11T11:47:00.000+03:00

Klassiker ved hekken.

Ut porten med Silas på slep

Blomst fra læreren, antakelig den siste....?

Seline er rutinert tredjeklassing

Tilbake i Kenya igjen

2009-08-06T21:30:00.002+03:00

Så var vi tilbake i Kenya. Far på jobb i kirken på kysten, resten ble med og tok ansvar med å holde levestandarden oppe også. 5500 km etter at vi forlot Nairobi. Det var en fin ferie....

Kø...

2009-08-06T21:23:00.001+03:00

Artig? De står i kø, men det er ikke kø som ender i noe. De står bare slik....ser ut til at den ene forsøker å stille seg bak den andre for å skjule seg, er man mange nok, blir det en kø.

Boys will be boys

2009-08-06T21:16:00.002+03:00

Michael, Ruben og Silas hev seg over en termittue mens vi snakket med noen lokale.......

Sør øst Etiopia

2009-08-06T21:06:00.004+03:00

Turen gikk innom venner i sør øst Etiopia. Artig å være i den kuturen og. Sanna og Seline var storfornøyde med å få se hverandre igjen. Her er de ved kamelmarkedet

Janne og valentin skuer utover Langanosjøen

2009-07-01T23:21:00.000+03:00

Vi hadde noen dager ved Langanosjøen. Her er Janne og valentin avbildet på en fjelltur over sjøen. det sies at brittene fant dette å være et flott sted å rekreere fordi fargen på vannet minnet dem om en herlig "cup of tea!" Herlig var det i alle fall.

"Ny-skolen"

2009-07-01T23:17:00.001+03:00

Vi er i Addis Abeba nå. Her er Janne og barna avbildet ved det jeg husker som "ny-skolen". Den ble innviet i 1966, så om den kvalifiserer for navnet i dag vet jeg ikke. I alle fall, her gikk min søster Yvonne på skole, jeg gikk over veien på gamleskolen.....Jeg var 7 år da jeg flyttet hit på "hybel". sannelig er Seline sendrektig. Hun er jo 8,5 og bor hjemme fortsatt! Har ingen vonde opplevelser fra tiden på internat. Det er jo mye å takke for. Flott famile, hva!?

Picknik

2009-07-01T23:11:00.000+03:00

Begge familier ute i det fri. Vi fant en skyggefull busk....

etiopias fugleliv

2009-07-01T23:08:00.000+03:00

Vel fremme i Etiopia har vi koblet oss på familien Silja og Dag Ottar Kiplesund. Her viser Dag Ottar Flamingoene ved "fuglesjøen" ikke langt fra Langano. La oss håpe dette er off-season.....

ferden mot Etiopia

2009-07-01T23:04:00.000+03:00

Her har vi oss en rast ved det eneste treet vi så på en stund. Herlig og solfylt sommer (?). Dette er i nord-Kenya mellom Tori og Sololo. Det er fasinerende og mektig, men at folk lever her er utrolig.

Silas

2009-06-07T23:00:00.003+03:00

Ser man det! Valentin har fått en krukke med nydelig, hjemmelaget bringebærsyltetøy fra familien Malmin i Arusha. I vannvare låste vi ikke den inn........Dette møtte oss i dag morges.

Mor til 4

2009-06-02T01:05:00.000+03:00

Det er alt for få bilder av henne på bloggen. Dette retter opp litt.

17. Mai i Nairobi

2009-05-19T23:02:00.003+03:00

Ved flaggheisingen. Ruben med "HAnds up" og Seline beskjedent bak ham......
Silas koser seg med storesøster Seline. Is er topp, herlig med is i hele fjeset!
Ruben (Til høyre) sammen med Joakim Stavnes. HEr er det viktig å ikke smile......

Far og Silas......

I år som veldig ofte før.....JAnne tar bilder, jeg er sløv og lar meg avbilde. Skal få inn noe av henne og Valentin og........

Selve dåpen.

2009-05-11T00:11:00.003+03:00

Carlos walter Winterle fra Brasil var presten, assistert av Enos Omodhi. Fadderene var Marianne Hodne, Hilde og Paul Malde og Gete og Mathias Mjølhus.

Selines sang

2009-05-11T00:04:00.003+03:00

Storesøster Seline sang en nydelig sang til Valentin. Det var rett og slett rørende.

Kaker, kaffe og venner i hagen.

2009-05-10T23:35:00.004+03:00

Søskenflokken på dagen til Valentin

2009-05-10T23:29:00.003+03:00

En lykkelig gjeng, ikke la dere lure av ansiktsuttrykkene til guttene!

Middagen med familie og faddere på Makushla

2009-05-10T23:19:00.002+03:00

Vi var sammen med fadderene Gete og Mathias Mjølhus og Marianne Hodne. Hilde og Paul Malde glimret med sitt fravær som faddere fysisk, men vi vet de var med hele tiden likevel.

Vi er glade for at disse har lovet å stå sammen med oss i bønn og oppfølging av Valentin.

Valentins dåp

2009-05-10T23:10:00.002+03:00

Da var den store dagen over.

janne har regisert dette fantastisk med middag for familie og faddere og deretter et flott hageselskap for over 40 personer her i hagen vår.

Det har vært fantastisk. En viktig dag, svært viktig, og en minnerik dag i gode venners selskap.

Påskegrilling

2009-04-13T16:48:00.000+03:00

Til påsken hører grilling, sa Stensland. JAvel, sa jeg. Janne sa; koke egg i det fri, det er påske. Vel, da var det bare å pakke snippsekken og å ta ut i skogen på nedre del av tomten. Det var en herlig utflukt. I forgrunn finner dere Lukas, født 6. april, og Valentin født 1.april. Ellers så er det medlemmer av familien Stensland og Mjølhus.

Trampoline

2009-04-13T10:53:00.000+03:00

Nå har det kommet trampoline til tunet. I påvente av et sted å plassere den har vi satt den opp i hagen. Det er skikkelig gøy.

Valentin

2009-04-13T08:33:00.000+03:00

Han forsøker seg på en "Mona Lisa", men med lukkede øyne har det liksom ikke den samme effekten. Vel, slik er han stort sett.

Storesøster

2009-04-12T23:27:00.000+03:00

Som storesøster til tre gutter er det ikke rart Seline trenger noe å koble av med. Hun trives på hesteryggen, her på Moyale.

En ape

2009-04-12T23:24:00.000+03:00

Denne satt og så på mens vi spiste. Den ville nok hatt litt, men nei, fikk ikke fra oss i alle fall! Seline forklarte at det sikkert hadde vært folk der som hadde trodd de var lure og gitt den mat. Vel, ikke helt usannsynlig.

et pinnedyr

2009-04-12T23:20:00.000+03:00

Ruben fant et pinnedyr. Han ante at han kunne gjøre penger på det da jeg sa det solgtes i Norge som kjæledyr. Vel, det ble etterlatt i skogen til slutt.....heldig for dyret.

En bil

2009-04-12T23:18:00.001+03:00

Silas syntes dette var svært likt en bil. Han kjørte bilen en lang stund. Godt med all den drahjelpen en kan få på korte, 1,5 år gamle ben.

Idyll

2009-04-12T23:14:00.000+03:00

Herlig å være ute i guds frie natur. Det har vært en flott opplevelse å være alle 6 på tur. Tror forsynemeg dette kan bli flott! God påske alle sammen.

Skogstur

2009-04-12T23:11:00.001+03:00

Silas, Valentin og Mor på tur. Herlig med skoger som er trygge. Silas gikk nesten hele turen selv, i motsetning til Valentin.

Siste stell på sykehuset, på med vanlige klær.

2009-04-05T23:20:00.000+03:00

Refleksjoner.

2009-04-05T23:11:00.002+03:00

Da er alle hjemme. Jeg satt her i stuen og betraktet skuespillet som utspilte seg for mine øyne. Valentin lå skjør og liten på saueskinnet, Silas føk rundt og falt oppå Valentin. Silas ser stor ut! Ruben og Seline lekte hest og kjerre med et teppe rundt i stuen..........det var liv overalt.

To tanker slo meg; det ene var omtrent som Cæsar da han krysset Rubicon - terningen er kastet, the point of no return.

Den andre; det er slik det skal være. Masse liv og røre.

Vi ble møtt med lettsaltet torsk, eggesmør og poteter da vi kom hjem. Gete, mor til Rune hadde stelt i stand. Det har vært en festdag fra morgen til kveld. Nå i kveld kom Turi inn her. En god venninde fra Norge. Hun skal være hos oss en tid nå. Flott med gode venner.

Kos dere med bilder og så vet jeg ikke når jeg blogger neste gang. Vi skrives.

Møte med søsken på hjemmebane

2009-04-05T23:09:00.001+03:00

Ruben er enorm sammenliknet med Valentin.

Godt for Silas å få mor hjem, godt for mor å se Silas igjen.

Her er søskenflokken! Flotte, hva?

Valentin vender hjem.

2009-04-05T23:02:00.001+03:00

Seline var med og hentet mor og Valentin.

Far, stolt og tilfreds. En flott dag

Silas, den store gutten, var høy!

Hjem i morgen!

2009-04-04T18:04:00.002+03:00

Dette har gått som en røyk! Fra dyp fortvilelse til overstrømmende lykke.

I morgen skal Valentin og Janne få komme hjem. Da han ble undersøkt i dag fant legen at pusten hadde normalisert seg! Vi ser det som et under.

Regner med det blir bilder i morgen, i dag hadde jeg glemt kameraet.

Takk for forbønn til dere som har vært med på det.

Uttale av navnet

2009-04-04T08:53:00.001+03:00

Hei dere.

Har fått noen uttaler av navnet som grenser mot absurde, amerikanske fester. Da sier man Vælentain.

Han heter Valentin, og det uttales VALENTIIN

Lykke til

Valentin i dag!

2009-04-03T21:48:00.000+03:00

Her er han! En flott gutt som gjør alt han skal kunne i denne alderen, sove og å drikke melken til mor. Den kledelige, gule knappen i forgrunn er intravenøskanylen. Han får medisiner gjennom den. Vi fryder oss over ham også.

For en forskjell et døgn kan gjøre!

2009-04-03T21:34:00.000+03:00

Seline og Valentin

Ruben og valentin

Silas og Valentin

Vi har blitt en hel gjeng!

For en forskjell et døgn kan gjøre!
24 små timer.
Jeg ser solen og blomstene igjen,
i går var det bare mørkt.
Vi takker Gud for Hans verk.

I dag har Valentin kommet ut av kuvøsen og får ikke oksygentilførsel heller. Det er som å sveve på skyer. I går kveld fikk vi vite at han hadde en hjertefeil som de ikke visste hva ville si. I dag sier de at det ser ut til at det vil hele seg selv. Det har vært en herlig dag!

Janne og jeg har fått kjenne hvordan det er å sitte og glede seg over det nye barnet, holde det, kysse, lukte og høre. Vi takker Gud for alle Hans velgjerninger!

Ingenting er umulig for Gud (Lukas 1:37) sang Ruben for Janne i går. Det er sant. Det var bare så vankelig å hvile i det.

Nå legger jeg meg.....tror jeg. Alt er vel med alle 6.

Fred.

Seline, Ruben og Silas på besøk

2009-04-02T23:53:00.000+03:00

Farmor og farfar er her. De tar seg av de tre store mens Janne og jeg er på sykehuset med Valentin. De kommer på besøk til oss, men Valentin har de ennå ikke fått sett.

Janne og Valentin

2009-04-02T23:50:00.000+03:00

Valentin

2009-04-02T23:49:00.000+03:00

Det gikk ikke som vi hadde håpet i dag. Valentin er fortsatt i kuvøsen. Det var noe de ikke var tilfreds med når det gjaldt opptak av oksygen. I kveld fikk vi vite at de på ekg hadde oppdaget at arterien til venstre lunge fra hjertet viste at det ikke var helt som det skulle. Det var tungt å gå fra Valentin i kuvøsen igjen. HAn ser så alene ut.......Hva som skal skje videre vet vi ikke. Dette kan rette seg opp naturlig, la det være sagt, men det er likevel ikke så kjekt å få vite.

Valentin er født!

2009-04-01T20:32:00.005+03:00

Da har vår tredje sønn og vårt fjerde barn blitt født. Han heter Valentin. Var hele 3370 gram og måler 51 cm på strømpelesten.

Janne har det bra. Det var keisersnitt med epidural bedøvelse, gikk meget godt og var en god opplevelse for oss begge.

Valentin har vankeligheter med å puste. Han ligger med oksygen i en kuvøse. Han får også intravenøst i den lille armen sin. Vondt å se på. Vi ber om at han kommer seg til i morgen.

Har ikke noe bilde å legge ut i dag siden han oppholder seg kun på områder der det ikke er lov å fotografere. Bilde kommer så raskt vi har det.

Flott navn som vanlig. Valentin var en martyr som ble drept på den romeske frukbarhets festivaldag, 14. februar. For å minnes det ble det kalt valentinsdag. Forøvrig betyr det noe slikt som "den seirende". Da vet dere det.

VALENTIN

Gender: Masculine

Usage: Scandinavian, english, french

Pronounced: VAL-ən-tin

From the Roman family name Valentinus which was from Latin valens "strong, vigourous, healthy". Saint Valentine was a 3rd-century martyr. His feast day was the same as the Roman fertility festival of Lupercalia, which resulted in the association between Valentine's day and love. As an English name, it has been used occasionally since the 12th century.

Seline hadde karneval her

2009-03-18T22:08:00.000+03:00

Kun to uker igjen

2009-03-18T22:06:00.000+03:00

Janne med to svogre og ei søster

2009-03-05T17:53:00.000+03:00

Fra venstre; Elin, Arvid, Oddbjørn og JAnne

Seline som "forteller" på julespillet

2009-03-05T17:48:00.000+03:00

Silas og far

2009-03-05T17:46:00.000+03:00

Han går nå....Silas altså.

Ruben med Dreds

2009-03-05T17:36:00.000+03:00

Familieturen

2009-03-05T17:27:00.001+03:00

Oppdatering

2009-03-05T16:53:00.002+03:00

Kjære dere.

Dette er en oppdatering!

Vi har fått påpakk for at det skjer litt sjeldent? Forstår ikke det.

I julen var vi på en "overlandrunde" med Jannes søstre til TAnzania og KEnya. Det var stas.

Vel, vi venter nummer 4 den 1.april, og da går far i perm i 14 dager.....tid for blogging.

Alle har det bra. Janne er frisk og sprek.

Ruben er på førskole i dag og i morgen, stooor stas. Seline har ørewbetennelse, men tar det fint. Silas nyter sine siste dager som lillebror helt uten å vite det, og selv er jeg glad.

Nå er blogge oppdatert. Inge kan si noe på det.

Følg med.......

Rune

Far, slik vi kjenner ham....

2008-10-18T16:52:00.001+03:00

Silas nå, kattemat er godt!

2008-10-18T16:48:00.001+03:00

Stadig voksende familie

2008-10-18T16:08:00.004+03:00

Kjære dere.

Familien vokser på flere måter nå. Vi venter nummer 4 i mars, og da gjør Janne allerede en bragd som få klarer, ammer og er gravid på en gang! Selv tar jeg selvsagt bare og skummer fløten fortsatt. Har flotte barn, en fantastisk kone og venter ett til.

Her er livet fortsatt flott. Det er en del reising rundt omkring i regionen, utrolig meningsfullt, men en er aldri ajour. Det kan hende det er det som gjør at vi holder oss på tå hev.

Jeg, Rune, skal en tur til Norge i november på stedlig representant kurs. Når jeg kommer igjen derfra er jeg hjemmom i en dag før jeg igjen reiser videre. Midt i dette så har da TeFT ankommet. Janne er koordinator for de, og gleder seg stort. De kommer alt 24 oktober, på Silas sin ett-års dag! Det blir en ettårsdag med bravur.

Vi gleder oss over å få stå i et arbeid som er langsiktig, bærekraftig og har fremtiden foran seg. Jeg blir mer og mer overbevist om at satsingen på grasrota over mange år med lite innsprøyting av midler direkte og tilstedeværelse er riktig. Nå i dag står< vi ofte med luen i hånden og sier at vi i hovedsak kommer med personell og ikke så mye prosjekter. Jeg har lagt luen fra meg. Jeg har sett nok feilslåtte prosjekter i mitt liv til å vite at det svært ofte kun er flopper og moter. Jeg har også sett at det å leve et liv sammen med mine nasjonale venner og kolleger, gå med dem steg for steg når de oppdager utfordringer og nye situasjoner, det er det som gir bærekraft. Å være her i tørke og i regn. Å veilede og å være mentor for ledere som kommer stadig sterkere frem, er den mest menigsfulle ting jeg kan gjøre for det afrikanske kontinent nå.

At vi i vesten har behov for å se hva vi gir til i form av bygg og prosjekter som står igjen etter oss som monumenter er en annen sak, en helt annen sak. Ofte er det en helt annen sak enn utvikling også.

Vel, det var en liten utblåsning etter å ha vært hjemme et helt døgn. Jeg kom fra Mbulu i Tanzania nå. HAr vært på møte med samtlige biskoper i den tanzanianske kirken i møte med samtlige partnere fra nord. HVa gikk det på? Jo, de nordlige partnerene la om strategiene sine til å være prosjektbaserte på grunn av giverenes ønsker. Jeg fikk tenke en del på det. Jeg er overbevist, det er ikke midlene som skal styre utviklingen, det er utviklingen som skal styre midlene. Vi må ha prosjekter som partnerene våre i sør vil ha, så kan vi finne midler etter det. Det er slett ikke alltid det er sammenfallende.

Vel, da har jeg sat dette. Vil sikkert komme til å si mer. Vi er i utvikling, men det er ikke sikkert alt er bra av det vi endrer. Jeg er redd vi mer er opptatt av hva som tilfredsstiller oss som "givere" en det som faktisk hjelper mest i sør.

Låt dom holda på.......

Rune

Majestetisk

2008-08-11T20:06:00.000+03:00

Den gamle, vise fra Amboseli....

Kromtappen

2008-08-11T19:54:00.000+03:00

Her sitter Janne i kibanden vår og hygger seg foran utepeisen.

Hun tar seg en velfortjent hvil etter nok en dag som kromtapp i familien vår.

Vi er alle inderlig glade i henne og stolte av henne som mor og hustru.

Tøffe!

2008-08-11T18:32:00.000+03:00

Ville bare si dere at vi er i trygge hender!

For dere som lurer på om vi er trygge her i Afrika, er det bare å si JA!

Batwoman og Batman bor nemlig i hus med oss!

Til dere som ikke helt er sikre, ja, det er Seline og Ruben.

Se så sinte og alvorlige de er på bildet. Det var nok det vankligste med hele bildet.

Vi er i trygge hender.

It's allright, allright!

2008-08-11T18:18:00.001+03:00

I dag har Silas fått sitt første møte med U2!

Jeg ble så fasinert av hans reaksjon at jeg ville dele den med fler! Sjekk det uttrykket! Det er ikke godt å si om han vil bli fan eller en som avskyr det. Kan dette være det nye "mona Lisa mysteriet" her?

For meg var det i alle fall herlig å høre på U2 igjen etter lang tids fravær....

Prøv dere og!

Han vokser og spiser sunt

2008-07-18T21:02:00.000+03:00

Rubens første hull i hodet

2008-04-24T23:15:00.000+03:00

Da har ruben begynt sin vandring mot voksen alder. Han klatret under et tak og hang i noen tverrliggere som plutselig sviktet, og han datt på betonghellene under.

Han tok det fint, og vil helst ikke vaske det bort før han får vist det frem til alle som vil se.

Familien vokser

2008-04-24T15:01:00.002+03:00

Kjære dere.

Etter stadig flere henstillinger om å få se familien nå, så har jeg gitt etter for presset og legger her inn et bilde av den stadig voksende familien. Ta det med ro, jeg snakker om kilo på individene, ikke et nytt liv.

Hvilken farge har Gud? - veien videre for Kenya

2008-01-30T19:53:00.000+03:00

Siden 27 desember har vi vært vitne til et Kenya som rives i stykker. Mennesker er drevet på flukt av venner og naboer bare fordi de tilhører en annen etnisk gruppe enn majoriteten i området. Vi ser grusomme bilder på TV og hører opprørene rundt oss. HVa er det som skjer? Nå de siste dagene har vi vært vitne til gjengjeldelses handliger fra en anne etnisk gruppe, like grusomt og hjerteløst. Hevn er ingen løsning.

Dette smertefulle som skjer nå er kan hende det viktigste som skjer i Kenyas historie etter at de ble fri fra kolonimakten. Hvordan Kenya takler dette og løser denne konflikten vil bli avgjørende for fremtiden. Midt oppe i dette har jeg gjort meg mange tanker. En av dem er denne;

Det har i afrikansk teologi og egentlig i andre også blitt stilt spørsmålet om Guds farge. Jeg har sett altermalerier der det gjøres et poeng av å ha en afrikaner som Jesus. Vi stiller oss da med andre ord spørsmålet; hvilken farge har Gud? Dette har blitt ennå mer påtrengende nå i disse dager. Begge de store lederne er aktive kristne, opposisjonen og regjeringen, og desverre så har man blandet inn etnisitet i det. Spørsmålet blir da på en måte igjen; hvilken farge har Gud?

Så blir mennesker stående foran Gud og proklamere hvilken farge han har. Gud er vår, Gud er med OSS, Gud er som oss. Hvilken farge har Gud?

Guds farge er blodets farge. Der vi alle er like, blodet, der har Gud sin farge. Han er ikke hvit, sort eller gul. Han har blodets farge. Det har blitt viktig for meg. I disse grusomhetene som herjer i Kenya i disse dager ser vi hvordan folk på begge sider blør. Gud bryr seg om den enkelte. Han ser den ene. Han bryr seg ikke om storpolitikken, han bryr seg om den ene som lider. Gud gav sitt blod for alle mennesker.

Det ble ikke så godt formulert dette, håper det ble forståelig i det minste.

Silas slik han er nå...

2007-12-07T19:12:00.001+03:00

Seline og Masaidamen

2007-12-07T19:04:00.001+03:00

Det er ikke så ofte en får ta bilder av MAsaier uten at de skal ha penger for det. Vi tok med en haiker fra Mara elvens bredd i Kenya, og hun var lykkelig. Vi og. Koselig dame var det. Konen til vår venn Justus som vi har hatt kontakt med på steppene der siden 2003.

Tilbake i Mrito

2007-12-07T18:59:00.000+03:00

Mandag dro vi først til sykehuset til 2.kona til Josef. Hun har hatt hjerne-malaria og var nær ved å dø. Hun fikk en sønn Amosi, 2 uker før Silas. Hun hadde nå fått hukommelsen tilbake men var sterkt redusert. Babyen lå igjen i Mrito og det var tøft å se han. Han var så liten, slapp og så ikke frisk ut. Vi prøvde å overbevise om at 3.kona må die barnet for hun har selv et diebarn men vi følte ikke det gikk inn. De prøver å gi barnet melk med morsmelkerstatning. Det er et under hvis barnet overlever og det ber vi om. På sykehuset gråt moren og falte om at hun har holdt på å dø og at hun har et barn hjemme. Stakkars mor. Der stod vi med en frisk gutt var på egentlig på en takke og gledes tur.

Mens vi var på sykehuset var barna igjen hos Magoge. De ville nemlig bare være hele dagen men det tror jeg kunne vært for mye for dem. Seline og ruben ville rett opp til Ewa og Elisha på morgenen. De gikk alene opp og rundt. Vi synes de er tøffe. De trivdes på tross av språk-barrieren og vennesamfunnet var sluttet igjen. De ble der i et par timer før vi kom innom og tok de med til Nyamwaga hvor søndagskolen hadde et flott opptrinn på over en halv time. Sang dans og drama. Kjempe flott. Det var en god oppmuntring og se hvordan arbeidet vokser og blir større. I kirken i Mrito fikk vi en god overraskelse med at de hadde begynt kvinnearbeid. De viste frem håndarbeidet og de hadde også gave og sang til Silas. Det har ikke vært kvinne arbeid der før. Veldig kjekt. Koret i Mrito har også vokst og de har fått flott drakter som seg hør og bør!

Så gikk veien til Mrito hvor vi først var og ba for en sønn på 30 år som hadde mistet forstanden mente de. Han virket forvirret og litt tom i blikket, men noen av svarene var helt normale mens noe var litt mer merkelig. Vi fikk full middag der før vi dro videre på neste middag hos Sephania. Han hadde slaktet geit og her var det full fest. Barna fikk flotte drakter de hadde sydd og vi koste oss sammen med gode venner. Siste besøk i Mrito var til Josef her ”slapp” vi middag og fikk brus og hyggelig prat. Vi fikk be for Amosi også her. Så bar turen hjem til Tarime hvor vi skulle på middag til Magoge kl halv åtte J 3 middager på en dag, det er fryd og glede for alle mannfolkene i alle fall. Seline og Eva gikk hånd i hånd satt i samme stol og var akkurat som før. Seline ville ikke at vi skulle opp til Nbi igjen. Ikke når vi fristet med Sanna en gang. Hun ville gå skolen med Eva og bo i Tarime. Veldig kjekt og overraskende at det gikk så fort til at det bare ble kjekt. Nå vil de lære swahili og snakke det litt hjemme… mon tro hvor lenge det varer !?

Dårlige veier og regn

2007-12-07T18:55:00.000+03:00

Bare for stemningen tenkte jeg vi kunne publisere bilder av kjøring fra Kijereshi og mot tryggere grunn. Gøy.

Den store barnedåpen

2007-12-07T18:48:00.000+03:00

Fredag dro vi nedover og det gikk kjapt og greit. Vi var jo litt spent på hvordan Silas ville ta en lang dag i bil men det gikk over all forventning. Vi dro innom Tarime og hentet far, hilste på magoge og barna og fikk kaffi hos Solveig Steinskog. Seline var noe frustrert av kommunikasjons problemet. Hun uttalte senere på kvelden at hun syntes det var dårlig gjort av oss at Silas ble født så sent at når vi skulle døpe han i Mrito så hadde hun glemt språket. Hvorfor kunne vi ikke fått han når hun ennå kunne swahilie? Et godt spm spør du meg J Ruben er på sitt vis og samlet en gjeng unger og snakket norsk til dem mens de stod rundt ham og lyttet J

Vi dro så videre til Kiabakari til overnatting hos Vorhaug, hvor også Gunnstein og datteren Anina Helen var. Veldig koselig og kjekt. Lørdag dro vi til Kijereshi og badet og spiste god mat. Vi tok en tur på spor-jakt utover serengeti-slettene og fant mye forskjellig. Mye sjiraff og antiloper av forskjellig slag. Så pluteselig ble det mørkt og regnet høljet ned. Silas i baby-bjørn på magen min og vi sprang tilbake klisvåte. Festlig! Deilig og ikke bli kald selv om vi ble våte. Kjøreturen ut igjen ble spennende og gøy for store og små. Mange tøffe bilder av kjøringen. De beste ble nok festet til nett-hinnen men vi prøvde å ta noen digitale også.

Søndagsmorgen dro vi sammen med alle de hvite foruten Frank til Mrito. Vi ble møtt med sang dans klapping og glade kjente fjes. Vi kunne se på de unge at det var ett ett halvt år siden sist. Mange hadde blitt voksnere og noen tykkere, særlig av de voksne. Ser ut som noen av de har hatt gode tider. Det er flott. Det var både voksen dåp og barnadåp. Mormor fikk bære Silas til dåpen, Monica og Morten sammen med Oddbjørn og Bente er faddere. Vi er veldig glade for at de stilte seg villige til oppgaven. Tusen takk!

Etter dåpen tok de eldre kvinnene over og skulle hadde en veldig dans fremme i kirken sammen med Silas. Han ble gitt over fra arm til arm så han ble helt svimmel av dansing og støy. Det så litt voldsomt ut en stund og Rune mente jeg skulle gå sammen med han men det er jo ikke akkurat første gang de holder barn og de vet hva de gjør så vi satt og lo, smilte og så på dansen og sangen. Det skulle vi hatt på video men dessverre har vi det ikke.

Så satte de stoler foran til mor, far og vår familie og vi ble overøst med gaver så vi ble skamfulle. Det var klær, tepper, dresser og penger til Silas. Kitenger til oss alle fikk vi også. Etterpå var det middag til alle. Veldig flott og minnerik dag.

Det viste seg at Mrito trodde vi skulle være der i 3 dager så de hadde planer til det. Vi måtte love og i alle fall komme tilbake på mandagen.

Og historien fortsetter....

2007-11-05T23:23:00.000+03:00

La meg beskrive det å få en fødselsattest her i landet.....

Fredag kom jeg tilbake....tenkte og håpte det ville gå greit. Da dagen var over og jeg satt på siste kontor og ventet på attesten gikk det opp for meg at dette var jo akkurat som et dataspill! Slike som vi lagde på Commodore 64 maskiner. Slike med dersom - så, eller dersom ikke - så........Bare hør her, jeg skal gjenfortelle historien for dere;

1. Gå til skranke nr 4, hvis heldig, gå til skranke 3, hvis ikke, ta med lapp til rom 324 i rådhuset.

2. Rom 324; still deg i kø, når du kommer frem, hvis heldig, få nummer på skjemaet ditt og gå tilbake til UD skranke 4, hvis ikke, få enlapp med en regning på 100 Ksh som du går ned på gateplan og betaler, tar kopi av kvitteringen, går opp igjen og stiller deg i kø på rom 324.

3. Rom 324 andre gang, når du kommer frem, gi dem kopi av kvittering, vent på at de finner frem attesten, hvis ikke, få beskjed om å komme igjen en annen dag.

4. Rom 324 en annen dag, still i kø, når fremme, få beskjed om enten, at de har attesten og skriver nr på skjemaet ditt så du kan returnere til skranke 4 i UD, eller få beskjed om at den ikke har kommet fra rom 319 ennå, så du må inn dit for å spør etter den.

5. Rom 319 første gang. Spør om de har attesten, hvis heldig ja, hvis uheldig, gå ned på gaten og ta en god og klar kopi av gjenpart på fødselattesten, som du siden kan ta med deg og kaste likevel, og kom igjen etter lunsj.

6. Etter lunsj, forevis kopien. Bli bedt om å beholde den, begynn å let etter attesten fra sykehuset. etter en del tid, finner du den i en bunke, blir bedt om å gå ned på gaten for å ta en god og klar kopi av denne, kommer opp igjen, leverer orginalen på rom 319 og får et nummer nedskrevet på skjemaet ditt og still deg i køen på rom 324.

7. Rom 324 ser på arket ditt, finner frem skjemaet du fylte ut forrige uke, skriver på det tallet som du har på kopien av attesten og ber deg gå til UD.

8. Skranke 4 i UD, forevis skjemaet, bli henvist til skranke 3.

9. Skranke 3, forevis skjemaet, bli henvist til pult A bak skranken.

10. Pult A bak skranken ser på skjemaet, og henviser deg til pult D.

11. Pult D ser på skjemaet, leser nøye korrektur, utsteder en regning i hht korringeringene som har blitt gjort og henviser deg til kassen.

12. Kassen snakker i mobil. avslutter en samtale, og får straks en annen før hun kan ta imot de 90 Ksh fra deg og henvise deg til pult A igjen.

13. Pult A ser på kvitteringen og henviser deg til pult F.

14. Pult F ser på kvitteringen og skjemaet og henviser deg til pult H.

15. Pult H ber deg sitte og vente, og attesten utstedes.......da rekker en å tenke på hva en har gått gjennom, og resultatet er det som er skrevet over....

Var en lykkelig mann! Alt var i boks! Helt til jeg kom til ambassaden i dag. De må ha en bekreftelse fra UD i Kenya på at attesten er ekte! Jeg ilte ned, ble fortalt at en bekreftelse tok 5 dager, jeg bad på mine knær, fikk det til å bli onsdag ettermiddag........det er ikke vi i Kenya som ikke synes denne er god nok, du får ta det opp med deres myndigheter i Norge, sa hun. ganske riktig, tenkte jeg. Jeg sa det og.......

Sitter og venter på Onsdag ettermiddag nå.

Vel, slik er det.

(Dersom noen kan lage et PC spill av dette, så er det sikkert penger i det, i alle fall om de kan lage det til mobiltelefon så en kan sitte å spille det mens en venter....)

Arvid, svigerfar, var med på hele karusellen....han er preget, eller hva?

God natt.

Rune

Afrika 3 - Rune 0

2007-10-30T21:31:00.000+03:00

I dag har jeg hatt en av de dagene der jeg er frustrert over å være i Afrika. En dag som gjør at jeg stinker av adrenalin, og jeg til slutt går med et jaget blikk. La meg fortelle dere;

Først skulle jeg få fødselsattest for unge Silas. Jeg visste det var en prøvelse, men likevel trodde jeg at jeg skulle greie meg flott. Hovmot står for fall. Vel, jeg reiste inn tidlig, for jeg visste det tok tid. Fikk brev fra sykehuset med bekreftelse på fødsel, stillte meg i kø på justisdepartementet. Da det var min tur ser hun på meg og sier; vent 2 uker.....Men, jeg har jo attestene og alt! Har jo hentet dem selv...Ok, sier hun, og skribler ned et nummer på et rom og en etage i rådhuset. Dra dit og hent attesten, så skal du få et reg nr. Jeg så gjorde. På rådhuset var køen lang og sen. Da jeg endelig var fremme, skribelr han bare ned noe på et ark, og ber meg gå til kassa for å betale, for så å komme tilbake og stille meg i kø. Jeg begynte å kjenne fortvilelsen. Hvor er så denne kassen? Nede på gate plan, sa han. Betal den, ta kvitteringen og gå på byen for å kopiere den opp, kom så med kopi av kvitteringen og still deg i kø her igjen. DA tapte jeg drakampen. Hemmeligheten er nemlig å aldri bli sint. Jeg sprakk. Hvorfor kunne dere ikke sagt at vi skulle betalt dette før vi havnet her da? spurte jeg. Jeg så på ham at han alerede pønsket på hevn......JEg gikk, betalte, gikk på byen og hentet kopi, stilte meg i kø igjen, kom frem til disken og møtte den samme mannen. Han trev kvitteringen, kastet den under skranken på en hylle og sa; kom igjen om to uker. Jeg kjendte hvordan det kokte. Han gikk. Jeg tenkte; her må jeg gjennvinne ballansen før jeg sier noe. Da han kom ut fra nabokontoret igjen, og håpte jeg hadde gått, møtte han ansiktet mitt igjen. Hørte du ikke hva jeg sa! Jo, sa jeg, men brevene viser at jeg har autorisasjon til å få det nå...jeg klarte å holde stemmen rolig.......ok, sa han, på fredag. Så gikk han igjen.

Jeg var en slagen mann, og visste at dersom jeg står på rettighetene mine mer her, så blir det to uker igjen......Lut og lei reiste jeg hjem.

Så skulle vi kjøpe billett til Arvid, svigerfar, på bussen til Tanzania. Janne ringte mens jeg var på jobb. Joda, de bekreftet at den gikk kl 0630, og at det var plass. Jeg ringte da jeg kom hjem, alt i orden, vi har åpent 24 timer. Bare kom, sa hun. Vi kom til byen under kveldsrushet, fant kontoret, gikk inn, og der satt de bare og gjorde narr av Arvid fordi han ville til Tarime. Den bussruten har vi ikke lenger, sa hun. Men, vi har da ringt 3 ganger og fått det bekreftet, sa jeg, lettere irritert igjen. JA, men du sa ikke Tarime da. Jo, jeg sa Tarime alle gangene! Da forstod hun at hun var litt på gyngende grunn, så hun sa likegodt; det var ikke meg!....hva gjør en......går.

Ved siden var et konkurrerende selskap. Vi gikk inn der. Joda, de hadde buss i morgen. Da bestiller jeg en billett. Kan jeg få se passet? Desverre det har vi ikke med, men kan vi ikke fylle ut alt, så ringer jeg deg når jeg kommer hjem med passnummeret? Åh, nei. Da må dere komme igjen. Jeg gikk..........3 - 0 til Afrika i dag.

Nå sitter jeg og forsøker å skrive det ut av systemet. Det virker.

Jeg vet at innerst inne banker hjertet mitt for Afrika. Når jeg har overskudd og tid, finner jeg slike episoder sjarmerende på et vis. Uansett, det blir en god historie etterpå.

I dag er jeg en slagen mann, i morgen begynner en ny dag.

God natt.

Familien samlet igjen.

2007-10-28T22:57:00.001+03:00

Nå er Silas hjemme.

Skal skrive mer siden.

Her er han med ny pysj fra farmor og farfar.

God natt

Silas har kommet!

2007-10-24T22:08:00.000+03:00

Da er vi stolte foreldre til 3! Silas ble tatt med keisersnitt i dag, 3660g og hele 53 cm!

Alt er vel med mor og sønn. Seline og Ruben er stolte storesøsken. Rart at de to andre er så store nå.....

Skriver mer siden, her er bilder.

En lang natts ferd mot dag

2007-10-24T03:32:00.000+03:00

I morgen skjer det. Det er rart å skulle bli trebarns far. Utrolig å vite at i morgen på denne tiden vet vi om vi har en sønn eller datter til. Vi har funnet navn. Vi er enige begge to om begge navn - gutt eller jente. Etter så mange måneder med venting, så er dagen endelig kommet.

Vi fant ut i går at det hele er litt utenom normalt for oss. Andre vet ikke helt når det skjer og reiser i hui og hast inn til sykehuset en natt, vi planlegger jobb ut fra det, pakker dagen før og går til sengs, vel vitende om at "i morgen skjer det". Det er keisersnitt. Hygienisk og rent. Kontrollert og raskt.

Janne gruer seg alltid for det øyeblikket når hun glir inn i narkosen. Mister kontrollen - som hun sier. Håper hun kan hvile i at det går bra.

Vel, noen siste ord fra en to-barns pappa. I morgen er jeg far til tre. Har egentlig vært det siden unnfangelsen, men det har på en måte vært forbeholdt Janne å kjenne og ta på barnet til nå. Fra i morgen kan jeg ta mer aktiv del i det hele. Seline og Ruben blir varme i blikket bare ved tanken på det. De blir gode søslken for den lille, ingen tvil!

Da legger vi oss i Hans hender.

God natt.

Større!

2007-10-18T21:45:00.000+03:00

Hei dere.

I dag kom Rune hjem fra reise, og hele familien med Marianne også var på ultralyd.

På onsdag skjer det. Da får vi et nytt barn ute i verden. Nå har vi tatt bilde av Janne, hutte-tuu om hun skulle rispe magen mot noe så den sprekker....

Bare se dere.

Janne er SVÆÆÆÆR!

2007-10-05T10:08:00.001+03:00

Jeg har aldri opplevd maken, eller som min kone ville sagt det på sin dialekt, magen. Det er virkelig skremmende. Nå er det kun 3 uker igjen til nedkomst, og du verden....

Alt er vel. De to tidligere svangerskapene har vært svært turbulente, men dette har forløpt seg normalt. Så er det en ting jeg ikke forstår;

Hvordan i all verden går det an å la vær å grue seg til det? -for kvinnen altså? I tillegg så sier hun at hun ser frem til at barne er ute.......?

Jeg tenker følgende;

1. det må være enormt ubehagelig å være på det siste i og med at selv det med å få barnet ut i verden blir sekundært.

2. Det var ikke uten grunn at Gud gjorde det slik at kvinnen er den som bærer barnet frem, selv har jeg store nok problemer med å åpne munnen for en tannlege.

3. Alt er viselig innrettet, og jeg vil så alikevel ikke fatte det........

- Rune

Ruben har vært syk

2007-09-13T22:36:00.000+03:00

Ruben, gutten som aldri blir sliten til vanlig, var syk. Det var skikkelig vondt å se ham, sliten og matt. Ikke lyst til noe.

Han er tilbake nå. Sterk og klar. Det jeg lengtet etter da han var syk, en gutt med futt og fart, høyt og lavt, er tilbake. Så sitter vi der igjen og forsøker å dempe fresen hans.....Ja, vi glemmer fort.

Samme hva det ser ut som, vi er sjeleglade for å ha ham tilbake med full fres!

Seline skolejente

2007-09-13T22:19:00.000+03:00

Dere, Seline har begynt på skolen. Hun stortrives. Ruben var kanskje vel så glad da vi til kvelds en dag sa; tenk, i morgen begynner du på skolen Seline! Han lyste opp, Gjør du?! Ikke rart han reagerte slik etter at han i hele sitt liv har hørt fra henne at hun snart skal begynne.

Seline har vært klar siden hun var 2 og et halvt år. Nå er hun i gang. Gøy å se at det og går fint.

Hmmm, prøver å laste opp bilde....klarer det kansje i morgen? God natt for nå i alle fall.

Reiser

2007-09-13T15:12:00.000+03:00

Jeg er heldig. Får reise mye i jobben. Ser en del.

I forrige uke var jeg i Mbulu. Eldste arbeidet vi har i Øst Afrika, helt siden 1949. Flott å oppleve. Jeg er født der inne. Det er rart, selv om jeg flyttet derfra i 1974 til Mara regionen, så er det ennå strenger fra barndommen som setter i gang å vibrere når jeg kommer til Mbulu.

Musa, uttales MOSA, det ser ut som et dårlig navn på norsk, men det er altså Moses på swahili. Han husker jeg fra jeg var barn. HAn er fortsatt evangelist. Han ser fortsatt likedann ut. Han ivrer fortsatt for evangelisering. Han er liten av vekst, derfor likte jeg ham nok ekstra godt da jeg var barn. Han er en del av historien. Han har til og med sin første bil ennå, en Austin Saloon fra 1951! Slå den.

Det er hjertevarmende å se dem. Ansikter fra bandommen, Yotam, Musa, Yohana og de andre. De er på samme stedet ennå, men ivrer etter å komme videre i arbeidet. Yotam har blitt pensjonert og returnert til arbeidet to ganger, han trodde det var den siste gangen nå. Han er like ivrig på sin lune og varme måte som da jeg var liten. Husker at han og min far snakket en del. Vi var hjemme hos dem. Planla arbeidet videre. Hvordan skal vi nå videre ut? HVem skal reise dit? Han hadde sauer og geiter. Jeg fikk leke med kjeene og lammene. Hundehvalper husker jeg og. Vi dro videre, de ble. Vi flakker, de er stabile. Det er en nødvendig dynamikk i det. Vi er på gjennomreise, de stedegne står fast.

Jeg har blitt beriket av turen.

Hjemme igjen nå, reiser til Mara på lørdag. Spent. Mange ting. Jeg er privilegert. Derom råder ingen tvil!

Vel, da er det tilbake til jobb.......igjen.

Funnet!

2007-09-13T14:52:00.000+03:00

Endelig fant jeg bloggen igjen! Flott det, ikke sant. Det er mye som forsvinner i en flytte sjau, jeg hadde likevel ikke forventet å miste bloggen!

Vi er på plass. LAndet 16. juli, på kontoret 17. Det går slag i slag. Jannes mage vokser, barna forøvrig, utenom den i magen, trives også, ja, den trives den og......hmmmm, komplisert setning? Tror den ville blitt godtatt også, det er det verste.

Her har vi hatt vår del av utfordringer alt. Ruben hadde høy feber og rask avmagring her for en tid tilbake siden. Han ble innlagt med intravenøst og full pakk. JEg gjorde meg noen taker om hva dette kunne være. Hadde vi så til de grader misforstått Gud at vi måtte få det inn med teskje? Skulle vi bare ha blitt i Norge? Han kom seg. Det viste seg at han hadde en lungebettenelse som de ikke hadde oppdaget, 14 dager med rundt 40 i feber gjør noe med en.

Etter dette er det rart å se ham. Jeg fryder meg over at han lever. Det skulle jo være slik uten at vi trengte å få en støkk i livet, men det er jo ikke det som regel. Jeg fryder meg over å ha Janne, Seline, Ruben og det lille barnet i Jannes mage i live! HErlig å kjenne på det.

Hmmmm, ja, jeg må tilbake til arbeidet. Ville bare skrive noe når jeg endelig fant igjen bloggen....

På blogg

2007-06-15T10:03:00.000+03:00

Javel da! Vi prøver vi også. Familien er på vei til Øst Afrika igjen, og skal bosette oss i Nairobi denne gangen. Vi gleder oss.

Håper å kunne informere venner, familie og andre interesserte om familiens ferd gjennom verden. Vi trives med livet.

Familien vår på 5 har en internasjonal og fargerik tilværelse. Vi har vært i TAnzania i 5 år før dette. Janne, mor, har vært 2 år i Liberia i unge år og Rune, far, er født og oppvokst i TAnzania. Seline er født i Kenya, Ruben i Norge og nummer 3 ventes i Kenya i oktober. Flott.